Havfiske utenfor Senja

Havfiske, eller Sjøfiske som mange sier er en opplevelse du sjelden klarer tangere.

Tenk deg en stille sommerdag i åpen båt med fiskestang eller juksa. Omgitt av sjøfugl, blått ramsalt hav og ekte Nord-Norsk natur der fjellene reiser seg brått og dramatisk opp av de idylliske fjordene mens solen gjenspeiler sin glans i havet så du knapt kan skille hvor himmel og hav møtes.
Forestill deg når den milde fjordbrisen stryker forsiktig over huden din og den friske lukten av salt hav fyller lungene dine, og du titter over båtrekken og ser havet skifte mellom blått og grønt når det stryker langs skroget og går over i nærmere Indigo nede i dypet, mens båten vugger, husker og gynger deg behagelig som i en drøm og fisken biter og napper og berger drømmen om seimølje eller grillet fisk som avrundingen av den perfekte dag...

Dette er en opplevelse og et minne som for alltid vil sitte i deg som "Smaken av Senja"

Fiskeslagene

illustrasjonsfoto

Fiskeslagene utenfor senja er mange og uansett om man fisker med juksa eller stang så får man både Sei, Torsk, Hyse, Steinbit, Uer, Kveite, Brosme, Flyndre, Lange, og med stang og rett utstyr kan man også fiske Laks, Sjørøye og Sjøørret også kalt Børting.

Hver fjord har sine egne områder der fisken så godt som garantert biter, men ikke alle vil fortelle hvor disse plassene er og mange kjenner heller ikke så godt til disse fiskeplassene.

Er man ukjent eller usikker så er nok den beste løsningen å spørre en av de lokale fiskerne om råd, disse kjenner som oftest havområdene godt da de har ervervet kjennskapen gjennom jobben sin som igjen bygger på generasjoners kjennskap til havet og ressursene som er tilgjengeliggjort gjennom det.

Dette gjelder også for kystsonen utenfor fjordene, er du ukjent så rådfør deg alltid med kjentfolk og har du mulighet så bruk GPS og kompass. Det er grunner og undervannskjær også kalt "Båer" som du ikke ser men som plutselig kan bryte og tro meg, da vil du ikke være oppå i noen båt.

Husk også å ha på deg godkjent redningsvest, og ha med mobiltelefon.


Sei

illustrasjonsfoto

Sei er en fisk i torskefamilien, den kan bli over 20 Kg tung og måle opptil 120 cm. Alt etter størrelsen kalles gjerne seien for småsei, stabbesei eller storsei her i Nord-Norge.
Seien fiskes kommersielt både med Juksa, Garn og not. Seien er også blitt en veldig populær sportsfisk som foruten god smak også kan yte formidabel motstand spesielt for stangfiskere.
Seien er en viktig matfisk og smaker fortreffelig både kokt, stekt og grillet. Mange mener Seien smaker bedre enn Torsk.

Noen retter som er å anbefale av Sei er småseimølje, seibiff, seibiff i sjysaus og grillet sei.


Torsk

illustrasjonsfoto

Torsken er den kommersielt viktigste matfisken i norsk sammenheng og kan bli opptil 150-200 cm lang og veie bortimot 60 Kg.
Torsken er den viktigste inntektskilden til de lokale fiskebåtene utenfor senja og fiskes i store kvantum i vintermånedene Januar-April.

Viktige fiskefelt for Torsk utenfor Senja er bl.a Klakka, Grimsbakken, Stordjupta og Mulegga. Fisket foregår både med Line, Garn, Juksa, Trål og Snurrevad.
Norge eksporterer mye Torsk bl.a til Spania og Portugal. Populære eksportartikler av Torsk er tørrfisk, saltfisk og klippfisk.

Torsken er en nydelig fisk og gjester du Senja vinterstid så anbefales det på det sterkeste å smake Skreimølje. Skreimølje er kokt skrei, lever og rogn med kokte poteter, dette måltidet er nok den mest ettertraktede middagsretten vinterstid.


Hyse

illustrasjonsfoto

Hyse er en god matfisk og er en bunnfisk som lever på 40-300 meters dybde. Hyse er vanlig i Norge langs hele kysten og har gyteperiode fra mars-juni. Vanlige redskap brukt under fisking av Hyse er trål, line og snurrevad.

Hysen er tydelig overbitt, kan bli ca 110 cm lang og veie opp til ca 20 Kg. Hyse er veldig god som fiskekaker og tørrfisk, men er også god stekt i stekepannen eller grillet.


Steinbit

illustrasjonsfoto

Steinbit finnes i Norge i 3 arter, det er Gråsteinbit, Flekksteinbit og Blåsteinbit. Gråsteinbit og Flekksteinbit er virkelig gode matfisker og egner seg også til grillspyd, de tilberedes også mye skåret i kotelettskiver..

Gråsteinbiten kan bli opptil ca 125 cm lang og veie opptil ca 20 Kg. Største registrerte Gråsteinbit veide 22,84 Kg og ble tatt på stang.

Flekksteinbiten kan bli over 180 cm lang og veie over 23 Kg. Fra sist på 70 tallet til midten av 90 tallet skrumpet bestanden inn med ca 90 prosent, hovedsakelig i de nordlige områdene.

Gråsteinbiten er den vanligste og lever fra fjæra og ned til ca 450 meters dyp, den er også en populær sportsfisk. Gråsteinbiten liker seg godt på steinbunn og fiskes både med garn, trål og line, men det er også som sagt tatt eksemplarer helt opp i 22.84 Kg på stang.


Uer

illustrasjonsfoto

I Norge har vi tre arter av Uer, dette er vanlig Uer, Snabeluer (nebb uer) og Lusuer. Vanlig Uer og Snabeluer blir utnyttet kommersielt.

Normalt kan Ueren bli 100 cm lang og veie ca 15 Kg, den lever som regel fra 100-500 meters dyp, men er også tatt ned til over 900 meter. Ueren legger ikke egg men føder levende avkom.

Ueren er rød og har kraftige skjell og harde og piggete finner som kan gjøre veldig vondt å stikke seg på. Stikker man seg på en Uer må man rense såret for eventuelle piggrester og har du mulighet for det så senk stikkstedet i varmt vann. Varmebehandlingen fortsettes til smertene gir seg, ca 30-45 minutter.

Har du ikke mulighet til varmebehandling så rens såret for piggrester og stikk så hull på øyet og smør så innholdet i øyet på såret.

Ueren er en god matfisk, inneholder omega-3 fettsyrer og er i tillegg en god proteinkilde.
Lettsaltet Uer med gulrotstuing og kokte poteter er absolutt å anbefale.


Kveite

illustrasjonsfoto

Kveite eller Hellefisk som den også kalles er en sann delikatesse og er mange steder tradisjonell julekost. Kveite er den største av flyndrefiskene og er Norges største benfisk. Den ble i katolsk tid spist på fastedager.

Kveite kan bli opp mot 4 meter lang og ha en vekt på over 300 Kg, den finnes både på grunt og dypt vann fra 40-2000 meters dybde. Den liker seg best på flat sandbunn og er ikke kjønnsmoden før ved 8-10 års alderen.

Kveite fanges med line (kveitvad), garn og til og med på jukse og stang. Kveitvaden har 40-50 store kroker på stampen med agn av sild eller småsei.
Mange mener kveiter opp til ca 40-50 kilo er den beste kveita, og at de store kveitene blir litt grove i fisken.

Kveitesuppe og stekt kveite med kokte poteter, løk, remulade, rømme og gulrotrasp er virkelig noe å anbefale og absolutt noe man bør smake.



Brosme

illustrasjonsfoto

Brosme er en fisk i Torskefamilien, den ligner litt på Lange men har en sammenhengende ryggfinne og mere lubben kroppsform. Brosme er gulaktig eller gulbrun og unge eksemplarer har ofte oransje striper eller flekker mens eldre ikke har dette. Den har tydelig skjeggtråd, kan bli over ca 110 cm og veie opptil ca 20 Kg. Brosma blir kjønnsmoden ved ca 8 års alderen og kan trolig bli ca 20 år gammel.

Brosma lever på stein og fjellgrunn men finnes også på mudderbunn, den lever på ca 60-1000 meters dybde. Eldre Brosmer lever stort sett på dybden mens yngre finner du på relativt grunt vann.

Brosme er en proteinkilde men inneholder også vitamin B 12, selen, kalsium og magnesium. Den fiskes hele året og mye av fisket foregår med line, men også garn, og vintermånedene fiskes den også med teiner.

Brosma er en mager fisk med hvitt fast kjøtt og smaken bærer et preg av torsk og skalldyr. Den har flott lever og mange bruker brosmelever til skreimølja vinterstid.

Brosmefilet er godt å panere i egg, brødrasp, salt og blandingspepper for så og steke den på pannen. Deretter kan man steke litt grønnsaker i litt olje og legge alt i en ildfast form med brosmefileten på topp og steke den på nederste rille i ca 10 minutter.

Du kan også være litt mere kreativ og servere den dampet, grillet, urtepanert, appelsinmarinert eller rødvinsposjert. Den er uansett en fisk som det burde vært mere fokus på.


Rødspette

Rødspette er en fisk i flyndrefamilien, den kan bli opptil 100 cm lang og veie ca 7 Kg, men er mer vanlig opptil ca 50 cm og 1 Kg.
Rødspette kjennetegnes ved de mange rødaktige flekkene, men den kan også forveksles med Sandflyndra. Er du i tvil så sjekk ut sidelinjen, sandflyndras sidelinje går opp i en halvsirkel-bue over brystfinnen, noe som ikke er tilfelle med rødspetta.

Rødspetta lever på sandbunn fra fjæra til ca 250 meters dyp, og fisket skjer helst med garn og snurrevad. Den blir kjønnsmoden i 4-7 års alderen og de viktigste gytefeltene er sør for Doggerbank.

Rødspetta er en høyt verdsatt matfisk og foruten å inneholde omega-3 fettsyrer er den også en viktig kilde til vitamin B 12 og de fettløselige vitaminene A og D.

Rødspetta smaker kjempegodt filetert og dryppet med sitronsaft, deretter panert med hvetemel, vann, salt, gjær, olje, krydder og sukker. Server med en rekesaus av hvitvin, broccoli, vindruekjerneolje, tørrmelk, krydder ,sitronsaft, hvetemel og reker. Smaker også godt med sjampignonsaus.
Smaker også godt grillet, dampet, ovnsbakt og i pitabrød med chilisaus.


Lange

illustrasjonsfoto

Lange er en fisk i torskefamilien. Det finnes to arter med Lange i norske farvann, man har Lange og Blålange.
Lange har en langstrakt kropp, med en kort og en lang ryggfinne, samt en bukfinne.

Blålange er vanligst på 350-500 meters dyp men kan også finnes helt ned til ca 1500 meters dyp. Den kan bli opptil ca 30 år, 155 cm lang og veie opptil 30 Kg.
Den skilles fra vanlig lange ved å ha større øyne, underbitt, mørkere kroppsfarge og mye kortere skjeggtråd.

Lange eller hvitlange som den også blir kalt er vanligst på 300-400 meters dyp, men kan også finnes fra 60-1000 meters dyp. Den blir gytemoden i 5-7 års alderen, kan bli opptil 2 meter lang og veie opptil 45 Kg. Den trivest på hard bunn og sandbunn med store steiner.

Lange har mindre øyne enn blålange, markant lengre skjeggtråd og sidelinjen er lys og lange har også en lys underside. Lange fiskes som regel med line eller garn, men er også en populær sportsfisk.

Lange er fast og hvit i fisken og smaker veldig godt, den har stor og god lever og rogn og mesteparten av fangsten går til klippfisk og lutefisk til svenskene på julaften. Den er også en god proteinkilde.
Lange er også veldig god som tørrfisk.


Laks

illustrasjonsfoto

Laks eller Atlanterhavslaks som den egentlig heter, blir av mange regnet for å være den flotteste av lakseartene.
Den kan bli ca 150 cm lang og veie opp mot 50 Kg. Laksen har to livsfaser der den først lever noen år i elven for så og smoltifiseres og tilpasse seg livet i havet både på utsiden og innsiden.
Deretter svømmer den ut i havet og blir til den er kjønnsmoden, for så og vandre opp i elven igjen. Gytevandringen foregår fra sent på våren til utpå høsten, der selve gytingen skjer sent på høsten.

Laksen er en av de mest ettertraktede sportsfiskene der laksefiske i elver er det mest populære, og foregår stort sett med sluk, flue og mark som agn.

Laks er meget velsmakende og er sterkt etterstrebet, den er næringsmessig et glimrende produkt som inneholder mye omega-3 fettsyrer og som er rik på de fettløselige vitaminene A og D. Den har i tillegg høyt innhold av de vannløselige vitaminene B 12 og pyridoksin.

Laksekjøttet er ofte delikat lyserødt grunnet oppkonsentrering av fargestoff fra ulike krepsdyr.
Laksefiske er i Norge regulert ved lov både i elver og hav.


Sjørøye

Sjørøe er en fisk i laksefamilien, og er i Norge utbredt fra Nord-Trøndelag og nordover. Den har en generasjonstid på 5-7 år før den gyter første gang, og gyter deretter hvert år etter at den er blitt kjønnsmoden. Den gyter i vann og stille elver i perioden oktober-november. Antall gytere er i de fleste vassdrag stort. I gytetiden anlegger den en praktfull gytedrakt med skinnende rød buk og hvitkantede bryst og bukfinner. Fargene kan i denne tiden være helt intense.
Den har stor formeringsevne og har derfor lett for å danne overbefolkning, og da blir den mager og lite attraktiv.

Når yngelen er tilstrekkelig stor etter sånn ca 3-6 år, smoltifiserer den før den vandrer ut i havet. Utvandringen skjer om våren, og tidspunktet avhenger om den har vært i sjøen tidligere. Etter utvandringen holder den seg i de nære fjord og sjøområdene, og den gytemodne sjørøya søker til vassdrag der den selv ble klekket, mens de andre ser ut til å trekke til nærmeste vassdrag som er egnet for overvintring. All sjørøye overvintrer hvert år i ferskvann.

Sjørøye blir for det meste fisket i vassdrag med faststående redskap, men tas også med stang og oter. Den kan bli over 10 Kg og opptil ca 35 år.

Sjøørret (Børting)

illustrasjonsfoto

Sjøørret sies av mange å være en underart av Ørret og kalles også gjerne sjybørting eller bare Børting.

Sjøørreten foretar vandringer ut i havet for så og vandre tilbake til ferskvann for å gyte. I Norge lever den mer eller mindre langs hele kyststripen og kan bli ca 15 Kg tung og over 1 meter lang.

Mars og April er regnet som de beste månedene for sjøørretfiske i sjøen, og skumringen og morgengry er de beste fisketidene. Den vandrer som oftest ikke langt, og holder seg som regel i fjordsystemet den hører hjemme i. Sjøørreten fisker man oftest med flue, sluk eller agn.

Sjøørreten blir gytemoden etter 5-7 år.


Påmelding Nyhetsbrev





Personvernerklæring

Natur og Tur

Tur beskrivelser

Galleri Senja

Livet på Senja

I søkelyset